sverrejoh · September 3, 2016 08:21
diff --git a/finansavisen.html b/finansavisen.html
 <html lang="nb"><head><base href="http://device.e-pages.dk/template/packages2/default/2/7/default/1_desktop/">
    <!-- Template version: 1 -->
    <!-- Template date: 2016-09-01 11:24:59 -->
    <!-- Template base version: 7 -->
    <!-- Template base date: 2016-09-01 11:24:58 -->
    <title></title>
    <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8">
    <meta id="viewport" name="viewport" content="initial-scale=1.0, maximum-scale=1.0, user-scalable=no">
    <link href="singlearticlepage_type_article_style_articleview/singlearticlepage_type_article_style_articleview.css?[NO_CACHE]" type="text/css" rel="stylesheet">

 <link rel="stylesheet" type="text/css" href="shared/css/template_material_design.css"></head>
 <body>
 <div id="main-container"><!-- style.articleview: singlearticlepage.tl --><div id="page" class="page"><div id="paper"><div id="articlewrapper" class="position-below-header margins  "><!-- articlepageheader.tl --><div id="header-bar"><div class="header-contents" style="color: rgb(11, 124, 194);"><div class="category">Finansavisen</div><div class="paper-paging-date"><div class="paper-paging">32</div><div class="paper-date"><span class="paper-date-spacer">|</span><span class="paper-date-weekday">søndag </span><span class="paper-date-date">4. september 2016</span></div></div></div></div><!-- single-article-view-no-image-block.tl --><div id="block-refid-467771/32/1" class="block"><article id="article-467771/32/1"><div class="articlecontent articleview" style="font-size: 16px; -webkit-user-select: text;"><h1 class="title largetitle capitalizefirstletter">En dyd av nødvendighet</h1><div class="content content-blurb">Jon von Tetzchner skulle egentlig bli investor <br> da han ga seg i Opera. Men til slutt så han ingen vei utenom – han måtte bygge enda en nettleser.</div><!-- byline.tl --><div class="byline">Grunde Grimstad<br> IvÁn Kverme (FOTO)</div><!-- END byline.tl --><div class="content content-body"><p>Grunde Grimstad<br> IvÁn Kverme (FOTO)</p>
 <p>– Hvorfor trenger verden enda en nettleser?</p>
 <p>– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bygge noen ny nettleser i det hele tatt. Men det ble til slutt en dyd av nødvendighet, sier Jon Stephenson von Tetzchner.</p>
 <p>Siden han trakk seg ut av Opera i 2012 med en halv milliard i lommen, har Opera-gründeren tatt med seg kone og tre tenåringsbarn og etablert seg i USA, i småbyen Gloucester utenfor Boston.</p>
 <p>Der har internett-guruen satt i gang med å bygge en ny nettleser. En direkte konkurrent til hans gamle selskap, og en ny aktør i et marked som i dag er totalt dominert av noen få store og fremoverlente konkurrenter ved navn Microsoft, Apple, Google og Mozilla.</p>
 <p>Tetzchner har finansiert hele prosjektet av egen lomme.</p>
 <p>Han ble født i 1967 av islandsk mor og norsk far. Oldefaren hans var en av Islands mest folkekjære komponister, Sigvaldi Kaldalóns. Faren er professor i barnepsykologi, Stephen von Tetzchner, bror av Høyre-politiker Michael Tetzschner (merk s-en).</p>
 <p>Men han vokste opp hos sin klaverspillende bestemor på Island, Selma Kaldalóns, sammen med ni andre barn, og av islendinger regnes han fortsatt som islending. Innimellom bryter han fortsatt på skole-dansken fra barndomslandet.</p>
 <p>Til Norge kom han først i 1987 for å studere informatikk i Oslo. Han gikk videre til Televerkets forskningsavdeling på Kjeller, en toårig master innen brukergrensesnitt – en marginal retning på den tiden, som de færreste kastet bort tid på.</p>
 <p>Det var på Kjeller han og hans nå avdøde medgründer Geir Ivarsøy utviklet den første spede versjonen av Opera – en superrask og fleksibel nettleser som også var spesial-designet for å takle utfordringene ved dårlig og dyr datatrafikk på mobile enheter. Telenor ikke ville satse på en nettleser, men det ville de to gründerne som fikk rettighetene og gikk videre på egen hånd.</p>
 <p>Han bedyrer at de musikalske genene ikke har hatt noe å gjøre med at produktene hans har fått navn som Opera og Vivaldi.</p>
 <p>– Det var Geir som i sin tid kom opp med Opera-navnet. Vi brukte også veldig lang tid på å komme frem til et navn denne gangen. Vivaldi er både lett å huske og lett å skrive, men hovedgrunnen var at domenet var tilgjengelig. Jeg skal ikke si hvor mye vi betalte, men domener er dyrt!</p>
 <p>Flyttingen til USA hadde for øvrig ingenting med oppstarten av Vivaldi å gjøre.</p>
 <p>– Familien hadde snakket om å prøve å bo i utlandet lenge, og selv skulle jeg begynne i en helt annen retning, som investor. Og til nettlesing skulle jeg selvsagt fortsette å bruke mitt eget produkt, som vi hadde brukt 19 år på å perfeksjonere, forklarer han.</p>
 <p>I 2011 var Opera verdens mest brukte nettleser for mobil med 350 millioner brukere, og ex-sjef Tetzchner satt igjen med drøyt en kvart milliard på kistebunnen.</p>
 <p>– Men så skjer det noe. Opera finner ut at de skal satse på en bredere kundegruppe, med et enklere produkt. I prinsippet ble resultatet av 19 år med koding og utvikling rett i søpla. Det var den siste av de ekte nettleserne. Helt vanvittig!</p>
 <p>– Resultatet ble som ventet en mengde misfornøyde Opera-brukere som hadde fulgt med og heiet på selskapet i årevis, inkludert meg selv, forteller han.</p>
 <p><i>– Et klassisk eksempel av kast produktet, behold navnet?</i></p>
 <p>– I prinsippet, ja.</p>
 <p>I går var han ute og drakk et uoffisielt gravøl sammen med den gamle Opera-gjengen, hvorav en god del har migrert over til Vivaldi.</p>
 <p>Det nye selskapet har rundt 35 ansatte i Oslo, Reykjavik og USA.</p>
 <p><i>– Hvor mye penger har du lagt ned i dette?</i></p>
 <p>– Det har nok gått med noen titalls millioner, uten å si så mye mer enn det.</p>
 <p>– Det er veldig mange av oss som bruker størstedelen av arbeidsdagen foran en skjerm. Hvorfor ikke gi folk et verktøy som gjør noe mer enn bare «pek og klikk», spør Tetzchner retorisk.</p>
 <p>– Vivaldi går for en følelse. Brukeren skal tenke at «denne nettleseren har de designet for meg». Den skal være intuitiv, den skal se bra ut og folk skal ha muligheten til å tilpasse den til sine egne behov, vaner og arbeidsrutiner, forklarer forklarer han.</p>
 <p>– Selv om verdens største IT-selskaper tjener seg steinrike på å gjøre det stikk motsatte: forenkle og fjerne funksjoner.</p>
 <p>– Den pendelen har svingt for langt. Fra de første PC-ene der alt var veldig komplisert, til i dag hvor man fjerner alt som er avansert, reduserer funksjonalitet og gjør menyene mer og mer utilgjengelige.</p>
 <p>– Det er to måter å gjøre et produkt brukervennlig på. Den enkle er å ensrette og fjerne funksjoner. Den vanskelige måten er å være brukervennlig og samtidig beholde funksjonaliteten, forklarer Tetzchner.</p>
 <p>– Det var nettopp derfor dette ble en dyd av nødvendighet. Etter Opera fantes det ingen andre nettlesere som dekket mine behov, så da måtte jeg lage den selv. Det gjelder ganske mange avanserte brukere. Det var en grunn til at alle disse folkene valgte Opera.</p>
 <p>Denne gangen er organisasjonen slankere og mer organisk. Vivaldi er bygget over Googles åpne kildekode-motor Chromium, og brukergrensesnittet utvikles med webdesign-verktøy.</p>
 <p><i>– Filosofien om å ikke samle inn bruker- eller bruksdata. Er det en idealistisk protest mot at alle andre gjør det i dag?</i></p>
 <p>– Det er flere grunner. Den viktigste er at vi ikke liker tanken på å samle brukerdata selv om de ikke er sensetive. Dessuten måtte vi ha hatt servere til å oppbevare disse opplysningene og sende dem frem og tilbake på nettet, noe jeg i utgangspunktet ikke er så begeistret for.</p>
 <p>– Dessuten trenger vi ikke å tolke behovet ut fra bruksmønster, når vi i stedet bare kan spørre brukerne hva de vil ha.</p>
 <p>For akkurat som i Opera har Vivaldi-teamet knyttet til seg titusenvis av dedikerte brukere som hver uke bidrar med forslag, forbedringer, innvendinger og ønsker om funksjoner i nettleseren. Noen gjør også testing og oversetting uten å ta betalt for det.</p>
 <p>– Apple kutter ut funksjoner hvis bare en prosent bruker dem. Hos oss er det nok at en bruker ønsker en funksjon, så lenge det ikke er for vanskelig.</p>
 <p>– Faren min var jo utviklingspsykolog, så jeg lærte tidlig at ingen kan lage et perfekt produkt fra starten. Men man kan begynne et sted og så forbedre produktet.</p>
 <p><i>– Hvis Vivaldi nå blir en suksess, hva hindrer de gigantiske konkurrentene dine fra å bare kopiere oppsettet og åpne for samme funksjonalitet i sine egne nettlesere?</i></p>
 <p>– Det er klart de kan, men samtidig vil vi ligge ett steg foran. Men de er ikke nødvendigvis tjent med å gjøre det samme som oss. De vil nok kopiere noen funksjoner, slik de alltid har gjort, men de har en veldig forskjellig produktfilosofi og businessmodell fra oss.</p>
 <p><i>– Men er Vivaldi også en nettleser for bestemoren min?</i></p>
 <p>– Ja. Hun vil nok ikke laste den ned selv, men hvis noen hjelper henne med noen enkle tilpasninger, så vil den være mer intuitiv også for henne.</p>
 <p><i>– Hva er inntjeningsmodellen?</i></p>
 <p>– Den er stort sett lik for alle nettlesere. Søk, sponsede bokmerker, forhåndsinnlagte speed dials og lignende.</p>
 <p><i>– Det det hevdes at nettselskaper som dere tjener rått på å utsette oss vanlige brukere for utidige mengder reklame og lignende. Hvor mye tjener dere egentlig?</i></p>
 <p>– Tommelfingerregelen sier at hver bruker genererer rundt 1 dollar i inntekter for nettleserselskapet. Det er pr. år, altså. Så veldig mye er det ikke, trøster han.</p>
 <p>– Hvor vanskelig <i>er det egentlig for en nordmann å lære seg islandsk?</i></p>
 <p>– For dem som har språkøre kan det gå ganske radig. Jeg har møtt folk som snakket islandsk etter en sommerjobb i Reykjavik. Noen klarer å ta tonefallet raskt, og da forstår de hva folk sier.</p>
 <p>– Men islandsk er jo gammelnorsk og islendinger er jo nordmenn, eller rettere sagt, vestlendinger med litt innslag fra Irland. Husk at en islending kan sette seg ned og lese en gammelnorsk tekst uten videre problemer.</p>
 <p><i>– Selv de gamle tekstene, som Edda eller Flatøybok?</i></p>
 <p>– Jada. Vi satt og pløyde gjennom alle de gamle verkene på gymnaset.</p>
 <p><i>– Hva er de største forskjellene i lynne mellom nordmenn og islendinger?</i></p>
 <p>– Det er veldig mye likt. Det skal godt gjøres å… eller, det er noen små forskjeller, sier han mens han drar på spørsmålet.</p>
 <p><i>– Islendinger har ord på seg for å jobbe mye…</i></p>
 <p>– Det gjør de, men gjør også mange nordmenn – selv om det verserer et eller annet rykte der ute.</p>
 <p><i>– Andre?</i></p>
 <p>– Janteloven tror jeg vel er noe som ikke eksisterer på Island.</p>
 <p><i>– Men er ikke det en myte? Det var vel Røkke som en gang sa at det som finnes av jantelov i Norge er sterkt konsentrert på Oslo vest?</i></p>
 <p>– Det er vel en påstand som jeg ikke er helt uenig i, nikker han.</p>
 <p>– Men for det meste er det veldig likt. I hele Norden er vi for så vidt veldig like, men av alle nasjoner er det nordmenn som ligger islendinger nærmest.</p>
 <p><i>– Også i forretningskultur?</i></p>
 <p>– Det vil jeg si. Vi liker flate strukturer. Man merker fort at ting blir litt mer hierarkisk når man kommer over grensen til Sverige.</p>
 <p>– Men det har skjedd en del de siste årene. Det økonomiske krasjet var et stort sjokk for det islandske samfunnet som de fortsatt sliter med ettervirkningene av. Det pågikk en stund veldig mye fordeling av skyld, og selv om økonomien nå er på bedringens vei, er det mange som har kommet ganske dårlig ut av finanskrisen.</p>
 <p><i></i></p>
 <p>– Hvorfor bør <i>kidsa lære koding?</i></p>
 <p>– Færre og færre forstår de grunnleggende mekanismene i det som skjer rundt oss.</p>
 <p>– Og av en eller annen grunn lærer de også mindre om data på skolen enn vi gjorde, og selv det vi lærte var ikke all verden.</p>
 <p><i>– Men hvor mange vil ha noen praktisk nytte av det?</i></p>
 <p>– Det samme kan du si om å lære språk eller religion. Også de er viktige å forstå hvordan samfunnet virker.</p>
 <p>– Av og til får jeg inntrykk av at ungdom født på 90-tallet forstår mindre av hvordan datamaskiner virker enn min generasjon, som begynte med Commodore 64 og grønne PC-skjermer på 80-tallet. Alt vi fikk var en liten blinkende markør og så måtte vi finne ut resten selv. I dag får de alt servert alt strømlinjeformet og lærer ingenting.</p>
 <p>– Sønnen min, som er litt nerd som faren, hadde stor interesse av programmeringskurs. Den yngste datteren min, som vil bli dyrlege, er overhode ikke interessert, men hun har også blitt sendt på kode-kurs. Forhåpentligvis lærer hun nok til å forstå at data ikke er helt gresk.</p>
 <p>– Forsking på skolebarn, blant annet på Island, viser at de som lærer programmering også blir bedre i alt annet. Kode lærer deg raskt verdien av detaljfokus, nøyaktighet, logikk, struktur, språk, matte og organisering, noe som fryktelig mange barn og unge sliter med.</p>
 <p>Vivaldi førte likevel ikke til at han måtte legge investorkarrieren helt på is. Han er inne i flere selskaper, og har et ekstra stort rom i hjertet for å hjelpe andre start-ups i USA, på Island og i Norge. Blant annet gründerinkubatoren StartupLab i Forskningsparken ved Blindern. Der han har engasjert seg både som investor og business angel for dagens gründerspirer. Vivaldi tilbrakte også sine første år i StartupLab.</p>
 <p><i>– Hvordan har kontrasten vært når du har startet opp business i USA?</i></p>
 <p>– Hvis islendinger er mye likere oss enn nordmenn tror, så er amerikanere mye mer ulike oss enn nordmenn tror. Det amerikanske samfunnet har vært en interessant opplevelse.</p>
 <p>– Religion er jo stort, selv om du kan lurer på om de har lest samme bok som de har i den norske statskirken. Å få ti sider med rare spørsmål fra forsikringsselskapet hver gang du er innom legen, må du også venne deg til. Sjekkhefte er en annen spesialitet.</p>
 <p><i>– Hvor mye bruker en gjennomsnittlig familie på sykeforsikringer?</i></p>
 <p>– Rundt 2.000 dollar (16.600 kroner) i måneden er vanlig. De som har regnet på det sier at USA i prinsippet kunne lagt om til gratis offentlig helsevesen, og kostnaden ville vært langt lavere enn de bruker på dagens system.</p>
 <p>– Men helsevesenet er bare ett eksempel. Som nordmann blir du ofte slått av mengden av ineffektiv administrasjon og manuelt arbeid. Papirmølla er enorm. Norge kjøper mye teknologi fra USA, men jammen har vi en god del teknologi som jeg gjerne skulle solgt til dem også.</p>
 <p>grunde.grimstad@finansavisen.no</p>
 <p>Jon Stephenson von Tetzchner</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Alder:</b> 49 år.</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Sivilstand:</b> Gift, tre barn på 13, 15 og 19 år.</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Bor:</b> Gloucester utenfor Boston, USA.</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Stilling:</b> Investor og gründer.</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Aktuell:</b> Klar med nettleseren Vivaldi.</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Bakgrunn:</b> Norsk og islandsk statsborgerskap. Studerte data ved UiO fra 1987 og tok senere masteroppgaven ved Televerkets forskningssenter på Kjeller. Grunnla nettleseren Opera sammen med Geir Ivarsøy.</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Stortingets talerstol er din. Hvilken sak tar du opp?</b> Boligmarkedet, som har vist boble-tendenser lenge.</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Hva bør Norge bruke mindre penger på?</b> Hvis jeg kan svare for USA er det mye enklere å svare: utrolig in-effektiv administrasjon.</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen?</b> The Psychology of Everyday Things, av Donald Norman.</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Hva er din dårligste investering?</b> Aksjer i Q-factory, som ble solgt uten at aksjonærene så noe til pengene.</p>
 <p class="remove-text-indent"><b>Hvor drømmer du om å reise?</b> Det er en lang liste: Svalbard, Grønland, Sør-Amerika og store deler av Europa. Jeg liker å oppleve forskjellene.</p></div><div class="subarticlecontent"></div><div class="fillerline"></div></div></article></div></div></div></div><script type="text/javascript">templateUtils.onDocumentReady(function () {templateUtils.setupContentNormalization();templateUtils.setupSectionBackground(content);if (applicationData['fontsize']) {settings.articleview.currentfontsize = applicationData['fontsize'];templateUtils.getFontScalingSelector().css('font-size', applicationData['fontsize'] + 'px');} else {settings.articleview.currentfontsize = parseInt(templateUtils.getFontScalingSelector().css('font-size'));}var $articlewrapper = $('#articlewrapper');templateUtils.setupArticleViewNavigation($articlewrapper.find('.imagecontent'),{   "command" : "app.imagecarousel","urlpart" : "application/imagecarousel","args" : "application/imagecarousel"});if (settings.articleview.enablecloseontap && !templateUtils.isDesktop()) {$('.articlecontent.articleview h1, .articlecontent.articleview .content, .articlecontent.articleview .subarticlecontent').on('tap', function () {window.location = settings.internalBaseUrl + 'app.navigation=back';return false;});}if (settings.articleview.enabletextselection) {$articlewrapper.find('.articlecontent').css('user-select', 'text');}if (settings.articleview.enabledropcaps) {var $firstParagraph = $articlewrapper.find('.content-body:not(.no-drop-caps)').find('p:first-of-type');templateUtils.addDropCapToParagraph($firstParagraph);}});</script></div>

 </body></html>
	<html lang="nb"><head><base href="http://device.e-pages.dk/template/packages2/default/2/7/default/1_desktop/">
	<!-- Template version: 1 -->
	<!-- Template date: 2016-09-01 11:24:59 -->
	<!-- Template base version: 7 -->
	<!-- Template base date: 2016-09-01 11:24:58 -->
	<title></title>
	<meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8">
	<meta id="viewport" name="viewport" content="initial-scale=1.0, maximum-scale=1.0, user-scalable=no">
	<link href="singlearticlepage_type_article_style_articleview/singlearticlepage_type_article_style_articleview.css?[NO_CACHE]" type="text/css" rel="stylesheet">

	<link rel="stylesheet" type="text/css" href="shared/css/template_material_design.css"></head>
	<body>
	<div id="main-container"><!-- style.articleview: singlearticlepage.tl --><div id="page" class="page"><div id="paper"><div id="articlewrapper" class="position-below-header margins "><!-- articlepageheader.tl --><div id="header-bar"><div class="header-contents" style="color: rgb(11, 124, 194);"><div class="category">Finansavisen</div><div class="paper-paging-date"><div class="paper-paging">32</div><div class="paper-date"><span class="paper-date-spacer">\|</span><span class="paper-date-weekday">søndag </span><span class="paper-date-date">4. september 2016</span></div></div></div></div><!-- single-article-view-no-image-block.tl --><div id="block-refid-467771/32/1" class="block"><article id="article-467771/32/1"><div class="articlecontent articleview" style="font-size: 16px; -webkit-user-select: text;"><h1 class="title largetitle capitalizefirstletter">En dyd av nødvendighet</h1><div class="content content-blurb">Jon von Tetzchner skulle egentlig bli investor <br> da han ga seg i Opera. Men til slutt så han ingen vei utenom – han måtte bygge enda en nettleser.</div><!-- byline.tl --><div class="byline">Grunde Grimstad<br> IvÁn Kverme (FOTO)</div><!-- END byline.tl --><div class="content content-body"><p>Grunde Grimstad<br> IvÁn Kverme (FOTO)</p>
	<p>– Hvorfor trenger verden enda en nettleser?</p>
	<p>– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bygge noen ny nettleser i det hele tatt. Men det ble til slutt en dyd av nødvendighet, sier Jon Stephenson von Tetzchner.</p>
	<p>Siden han trakk seg ut av Opera i 2012 med en halv milliard i lommen, har Opera-gründeren tatt med seg kone og tre tenåringsbarn og etablert seg i USA, i småbyen Gloucester utenfor Boston.</p>
	<p>Der har internett-guruen satt i gang med å bygge en ny nettleser. En direkte konkurrent til hans gamle selskap, og en ny aktør i et marked som i dag er totalt dominert av noen få store og fremoverlente konkurrenter ved navn Microsoft, Apple, Google og Mozilla.</p>
	<p>Tetzchner har finansiert hele prosjektet av egen lomme.</p>
	<p>Han ble født i 1967 av islandsk mor og norsk far. Oldefaren hans var en av Islands mest folkekjære komponister, Sigvaldi Kaldalóns. Faren er professor i barnepsykologi, Stephen von Tetzchner, bror av Høyre-politiker Michael Tetzschner (merk s-en).</p>
	<p>Men han vokste opp hos sin klaverspillende bestemor på Island, Selma Kaldalóns, sammen med ni andre barn, og av islendinger regnes han fortsatt som islending. Innimellom bryter han fortsatt på skole-dansken fra barndomslandet.</p>
	<p>Til Norge kom han først i 1987 for å studere informatikk i Oslo. Han gikk videre til Televerkets forskningsavdeling på Kjeller, en toårig master innen brukergrensesnitt – en marginal retning på den tiden, som de færreste kastet bort tid på.</p>
	<p>Det var på Kjeller han og hans nå avdøde medgründer Geir Ivarsøy utviklet den første spede versjonen av Opera – en superrask og fleksibel nettleser som også var spesial-designet for å takle utfordringene ved dårlig og dyr datatrafikk på mobile enheter. Telenor ikke ville satse på en nettleser, men det ville de to gründerne som fikk rettighetene og gikk videre på egen hånd.</p>
	<p>Han bedyrer at de musikalske genene ikke har hatt noe å gjøre med at produktene hans har fått navn som Opera og Vivaldi.</p>
	<p>– Det var Geir som i sin tid kom opp med Opera-navnet. Vi brukte også veldig lang tid på å komme frem til et navn denne gangen. Vivaldi er både lett å huske og lett å skrive, men hovedgrunnen var at domenet var tilgjengelig. Jeg skal ikke si hvor mye vi betalte, men domener er dyrt!</p>
	<p>Flyttingen til USA hadde for øvrig ingenting med oppstarten av Vivaldi å gjøre.</p>
	<p>– Familien hadde snakket om å prøve å bo i utlandet lenge, og selv skulle jeg begynne i en helt annen retning, som investor. Og til nettlesing skulle jeg selvsagt fortsette å bruke mitt eget produkt, som vi hadde brukt 19 år på å perfeksjonere, forklarer han.</p>
	<p>I 2011 var Opera verdens mest brukte nettleser for mobil med 350 millioner brukere, og ex-sjef Tetzchner satt igjen med drøyt en kvart milliard på kistebunnen.</p>
	<p>– Men så skjer det noe. Opera finner ut at de skal satse på en bredere kundegruppe, med et enklere produkt. I prinsippet ble resultatet av 19 år med koding og utvikling rett i søpla. Det var den siste av de ekte nettleserne. Helt vanvittig!</p>
	<p>– Resultatet ble som ventet en mengde misfornøyde Opera-brukere som hadde fulgt med og heiet på selskapet i årevis, inkludert meg selv, forteller han.</p>
	<p><i>– Et klassisk eksempel av kast produktet, behold navnet?</i></p>
	<p>– I prinsippet, ja.</p>
	<p>I går var han ute og drakk et uoffisielt gravøl sammen med den gamle Opera-gjengen, hvorav en god del har migrert over til Vivaldi.</p>
	<p>Det nye selskapet har rundt 35 ansatte i Oslo, Reykjavik og USA.</p>
	<p><i>– Hvor mye penger har du lagt ned i dette?</i></p>
	<p>– Det har nok gått med noen titalls millioner, uten å si så mye mer enn det.</p>
	<p>– Det er veldig mange av oss som bruker størstedelen av arbeidsdagen foran en skjerm. Hvorfor ikke gi folk et verktøy som gjør noe mer enn bare «pek og klikk», spør Tetzchner retorisk.</p>
	<p>– Vivaldi går for en følelse. Brukeren skal tenke at «denne nettleseren har de designet for meg». Den skal være intuitiv, den skal se bra ut og folk skal ha muligheten til å tilpasse den til sine egne behov, vaner og arbeidsrutiner, forklarer forklarer han.</p>
	<p>– Selv om verdens største IT-selskaper tjener seg steinrike på å gjøre det stikk motsatte: forenkle og fjerne funksjoner.</p>
	<p>– Den pendelen har svingt for langt. Fra de første PC-ene der alt var veldig komplisert, til i dag hvor man fjerner alt som er avansert, reduserer funksjonalitet og gjør menyene mer og mer utilgjengelige.</p>
	<p>– Det er to måter å gjøre et produkt brukervennlig på. Den enkle er å ensrette og fjerne funksjoner. Den vanskelige måten er å være brukervennlig og samtidig beholde funksjonaliteten, forklarer Tetzchner.</p>
	<p>– Det var nettopp derfor dette ble en dyd av nødvendighet. Etter Opera fantes det ingen andre nettlesere som dekket mine behov, så da måtte jeg lage den selv. Det gjelder ganske mange avanserte brukere. Det var en grunn til at alle disse folkene valgte Opera.</p>
	<p>Denne gangen er organisasjonen slankere og mer organisk. Vivaldi er bygget over Googles åpne kildekode-motor Chromium, og brukergrensesnittet utvikles med webdesign-verktøy.</p>
	<p><i>– Filosofien om å ikke samle inn bruker- eller bruksdata. Er det en idealistisk protest mot at alle andre gjør det i dag?</i></p>
	<p>– Det er flere grunner. Den viktigste er at vi ikke liker tanken på å samle brukerdata selv om de ikke er sensetive. Dessuten måtte vi ha hatt servere til å oppbevare disse opplysningene og sende dem frem og tilbake på nettet, noe jeg i utgangspunktet ikke er så begeistret for.</p>
	<p>– Dessuten trenger vi ikke å tolke behovet ut fra bruksmønster, når vi i stedet bare kan spørre brukerne hva de vil ha.</p>
	<p>For akkurat som i Opera har Vivaldi-teamet knyttet til seg titusenvis av dedikerte brukere som hver uke bidrar med forslag, forbedringer, innvendinger og ønsker om funksjoner i nettleseren. Noen gjør også testing og oversetting uten å ta betalt for det.</p>
	<p>– Apple kutter ut funksjoner hvis bare en prosent bruker dem. Hos oss er det nok at en bruker ønsker en funksjon, så lenge det ikke er for vanskelig.</p>
	<p>– Faren min var jo utviklingspsykolog, så jeg lærte tidlig at ingen kan lage et perfekt produkt fra starten. Men man kan begynne et sted og så forbedre produktet.</p>
	<p><i>– Hvis Vivaldi nå blir en suksess, hva hindrer de gigantiske konkurrentene dine fra å bare kopiere oppsettet og åpne for samme funksjonalitet i sine egne nettlesere?</i></p>
	<p>– Det er klart de kan, men samtidig vil vi ligge ett steg foran. Men de er ikke nødvendigvis tjent med å gjøre det samme som oss. De vil nok kopiere noen funksjoner, slik de alltid har gjort, men de har en veldig forskjellig produktfilosofi og businessmodell fra oss.</p>
	<p><i>– Men er Vivaldi også en nettleser for bestemoren min?</i></p>
	<p>– Ja. Hun vil nok ikke laste den ned selv, men hvis noen hjelper henne med noen enkle tilpasninger, så vil den være mer intuitiv også for henne.</p>
	<p><i>– Hva er inntjeningsmodellen?</i></p>
	<p>– Den er stort sett lik for alle nettlesere. Søk, sponsede bokmerker, forhåndsinnlagte speed dials og lignende.</p>
	<p><i>– Det det hevdes at nettselskaper som dere tjener rått på å utsette oss vanlige brukere for utidige mengder reklame og lignende. Hvor mye tjener dere egentlig?</i></p>
	<p>– Tommelfingerregelen sier at hver bruker genererer rundt 1 dollar i inntekter for nettleserselskapet. Det er pr. år, altså. Så veldig mye er det ikke, trøster han.</p>
	<p>– Hvor vanskelig <i>er det egentlig for en nordmann å lære seg islandsk?</i></p>
	<p>– For dem som har språkøre kan det gå ganske radig. Jeg har møtt folk som snakket islandsk etter en sommerjobb i Reykjavik. Noen klarer å ta tonefallet raskt, og da forstår de hva folk sier.</p>
	<p>– Men islandsk er jo gammelnorsk og islendinger er jo nordmenn, eller rettere sagt, vestlendinger med litt innslag fra Irland. Husk at en islending kan sette seg ned og lese en gammelnorsk tekst uten videre problemer.</p>
	<p><i>– Selv de gamle tekstene, som Edda eller Flatøybok?</i></p>
	<p>– Jada. Vi satt og pløyde gjennom alle de gamle verkene på gymnaset.</p>
	<p><i>– Hva er de største forskjellene i lynne mellom nordmenn og islendinger?</i></p>
	<p>– Det er veldig mye likt. Det skal godt gjøres å… eller, det er noen små forskjeller, sier han mens han drar på spørsmålet.</p>
	<p><i>– Islendinger har ord på seg for å jobbe mye…</i></p>
	<p>– Det gjør de, men gjør også mange nordmenn – selv om det verserer et eller annet rykte der ute.</p>
	<p><i>– Andre?</i></p>
	<p>– Janteloven tror jeg vel er noe som ikke eksisterer på Island.</p>
	<p><i>– Men er ikke det en myte? Det var vel Røkke som en gang sa at det som finnes av jantelov i Norge er sterkt konsentrert på Oslo vest?</i></p>
	<p>– Det er vel en påstand som jeg ikke er helt uenig i, nikker han.</p>
	<p>– Men for det meste er det veldig likt. I hele Norden er vi for så vidt veldig like, men av alle nasjoner er det nordmenn som ligger islendinger nærmest.</p>
	<p><i>– Også i forretningskultur?</i></p>
	<p>– Det vil jeg si. Vi liker flate strukturer. Man merker fort at ting blir litt mer hierarkisk når man kommer over grensen til Sverige.</p>
	<p>– Men det har skjedd en del de siste årene. Det økonomiske krasjet var et stort sjokk for det islandske samfunnet som de fortsatt sliter med ettervirkningene av. Det pågikk en stund veldig mye fordeling av skyld, og selv om økonomien nå er på bedringens vei, er det mange som har kommet ganske dårlig ut av finanskrisen.</p>
	<p><i></i></p>
	<p>– Hvorfor bør <i>kidsa lære koding?</i></p>
	<p>– Færre og færre forstår de grunnleggende mekanismene i det som skjer rundt oss.</p>
	<p>– Og av en eller annen grunn lærer de også mindre om data på skolen enn vi gjorde, og selv det vi lærte var ikke all verden.</p>
	<p><i>– Men hvor mange vil ha noen praktisk nytte av det?</i></p>
	<p>– Det samme kan du si om å lære språk eller religion. Også de er viktige å forstå hvordan samfunnet virker.</p>
	<p>– Av og til får jeg inntrykk av at ungdom født på 90-tallet forstår mindre av hvordan datamaskiner virker enn min generasjon, som begynte med Commodore 64 og grønne PC-skjermer på 80-tallet. Alt vi fikk var en liten blinkende markør og så måtte vi finne ut resten selv. I dag får de alt servert alt strømlinjeformet og lærer ingenting.</p>
	<p>– Sønnen min, som er litt nerd som faren, hadde stor interesse av programmeringskurs. Den yngste datteren min, som vil bli dyrlege, er overhode ikke interessert, men hun har også blitt sendt på kode-kurs. Forhåpentligvis lærer hun nok til å forstå at data ikke er helt gresk.</p>
	<p>– Forsking på skolebarn, blant annet på Island, viser at de som lærer programmering også blir bedre i alt annet. Kode lærer deg raskt verdien av detaljfokus, nøyaktighet, logikk, struktur, språk, matte og organisering, noe som fryktelig mange barn og unge sliter med.</p>
	<p>Vivaldi førte likevel ikke til at han måtte legge investorkarrieren helt på is. Han er inne i flere selskaper, og har et ekstra stort rom i hjertet for å hjelpe andre start-ups i USA, på Island og i Norge. Blant annet gründerinkubatoren StartupLab i Forskningsparken ved Blindern. Der han har engasjert seg både som investor og business angel for dagens gründerspirer. Vivaldi tilbrakte også sine første år i StartupLab.</p>
	<p><i>– Hvordan har kontrasten vært når du har startet opp business i USA?</i></p>
	<p>– Hvis islendinger er mye likere oss enn nordmenn tror, så er amerikanere mye mer ulike oss enn nordmenn tror. Det amerikanske samfunnet har vært en interessant opplevelse.</p>
	<p>– Religion er jo stort, selv om du kan lurer på om de har lest samme bok som de har i den norske statskirken. Å få ti sider med rare spørsmål fra forsikringsselskapet hver gang du er innom legen, må du også venne deg til. Sjekkhefte er en annen spesialitet.</p>
	<p><i>– Hvor mye bruker en gjennomsnittlig familie på sykeforsikringer?</i></p>
	<p>– Rundt 2.000 dollar (16.600 kroner) i måneden er vanlig. De som har regnet på det sier at USA i prinsippet kunne lagt om til gratis offentlig helsevesen, og kostnaden ville vært langt lavere enn de bruker på dagens system.</p>
	<p>– Men helsevesenet er bare ett eksempel. Som nordmann blir du ofte slått av mengden av ineffektiv administrasjon og manuelt arbeid. Papirmølla er enorm. Norge kjøper mye teknologi fra USA, men jammen har vi en god del teknologi som jeg gjerne skulle solgt til dem også.</p>
	<p>grunde.grimstad@finansavisen.no</p>
	<p>Jon Stephenson von Tetzchner</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Alder:</b> 49 år.</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Sivilstand:</b> Gift, tre barn på 13, 15 og 19 år.</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Bor:</b> Gloucester utenfor Boston, USA.</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Stilling:</b> Investor og gründer.</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Aktuell:</b> Klar med nettleseren Vivaldi.</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Bakgrunn:</b> Norsk og islandsk statsborgerskap. Studerte data ved UiO fra 1987 og tok senere masteroppgaven ved Televerkets forskningssenter på Kjeller. Grunnla nettleseren Opera sammen med Geir Ivarsøy.</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Stortingets talerstol er din. Hvilken sak tar du opp?</b> Boligmarkedet, som har vist boble-tendenser lenge.</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Hva bør Norge bruke mindre penger på?</b> Hvis jeg kan svare for USA er det mye enklere å svare: utrolig in-effektiv administrasjon.</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen?</b> The Psychology of Everyday Things, av Donald Norman.</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Hva er din dårligste investering?</b> Aksjer i Q-factory, som ble solgt uten at aksjonærene så noe til pengene.</p>
	<p class="remove-text-indent"><b>Hvor drømmer du om å reise?</b> Det er en lang liste: Svalbard, Grønland, Sør-Amerika og store deler av Europa. Jeg liker å oppleve forskjellene.</p></div><div class="subarticlecontent"></div><div class="fillerline"></div></div></article></div></div></div></div><script type="text/javascript">templateUtils.onDocumentReady(function () {templateUtils.setupContentNormalization();templateUtils.setupSectionBackground(content);if (applicationData['fontsize']) {settings.articleview.currentfontsize = applicationData['fontsize'];templateUtils.getFontScalingSelector().css('font-size', applicationData['fontsize'] + 'px');} else {settings.articleview.currentfontsize = parseInt(templateUtils.getFontScalingSelector().css('font-size'));}var $articlewrapper = $('#articlewrapper');templateUtils.setupArticleViewNavigation($articlewrapper.find('.imagecontent'),{ "command" : "app.imagecarousel","urlpart" : "application/imagecarousel","args" : "application/imagecarousel"});if (settings.articleview.enablecloseontap && !templateUtils.isDesktop()) {$('.articlecontent.articleview h1, .articlecontent.articleview .content, .articlecontent.articleview .subarticlecontent').on('tap', function () {window.location = settings.internalBaseUrl + 'app.navigation=back';return false;});}if (settings.articleview.enabletextselection) {$articlewrapper.find('.articlecontent').css('user-select', 'text');}if (settings.articleview.enabledropcaps) {var $firstParagraph = $articlewrapper.find('.content-body:not(.no-drop-caps)').find('p:first-of-type');templateUtils.addDropCapToParagraph($firstParagraph);}});</script></div>

	</body></html>
No results found